Før helga slapp Wenche Roald, alias Knitnetty, nytt mønster; Lille Vinterrose.
Kjapp strikk! Neida, jeg har hatt mønsteret i noen uker og har teststrikka denne fine barnekofta.
Mønsteret er grundig og lett å følge. Jeg anbefaler det til nybegynnere og til alle som vil ha et stikkeprosjekt som gir et flott resultat med lite stress underveis. Denne bare flyr av pinnene!
Str 4 år var allerede tatt, så da "måtte" jeg strikke et plagg til til Storesøster. Jeg sa jo her tidligere at jeg skulle ta en pause fra strikking til henne. For å øke sjansen for bruk har Storesøster valgt fargene selv (ikke helt fritt, men jeg har nok garn på lager til at det ble noen runder), bestemt at det røde skulle være der knappene er, som hun sa, og selv plukka ut knapper i butikken. Suksess!
Som teststrikker er det viktig å følge mønsteret og instruksjonene til punkt og prikke for å kunne oppdage feil eller mangler i oppskriften, og for å kunne sjekke at de ferdige målene stemmer med teorien. Det har jeg også gjort, unntatt når det gjelder ermlengden. Må alltid ha litt ekstra ermlengde! Som ei venninne av meg sa (hun er av det lange, tynne slaget selv): Jaså, du har fått deg en orangutangunge, du også. Kommentaren blir kanskje ekstra slående når man ser Storesøsters hårfarge, men det tåler vi.
Oppskrifta har forslag til måter å skjule klippekanten på, jeg valgte et bånd. Storesøster hadde nok helst sett at båndet ble sydd på på et mer synlig sted, men det ble innsida denne gangen også. Klippinga ble igjen gjort uten sikring. For et mest mulig flatt sluttresultat har jeg kun vendt sårkanten inn, festa båndet oppå med knappenåler og sydd båndet fast med sytråd og lange sting. Selve sårkanten har jeg altså ikke gjort noe med, den bare ligger der under båndet og sover.
Mønster: Lille Vinterrose av Wenche Roald, str 8 år
Garn: Nøstebarn 2-tråds merino, 80g naturgrå og 70g bringebær (utgått)
Pinner: 3 og 3,5
Endringer: 3 cm ekstra ermlengde.
Første plagg ut fra den nye strikkeboka til Nøstebarn er denne heldrakten. Jeg strikka den med tanke på vår -og sommerbruk, men den må brukes nå før den blir for liten. Lillebror vokser så altfor fort, strikkepinnene henger ikke med. Eller så er det jeg som har litt for stor tro på egen evne til å beregne klesstørrelser fram i tid - dressen var ferdig allerede i september.
"Strikk meir til nøstebarn", som boka heter, inneholder enkle plagg til stor og liten. Oppskriftene til voksne er hakket for enkle for min smak, men skal ikke se bort fra at jeg strikker mer til ungene fra den. En fiskartrøye, eller ei finjakke, kanskje? Veldig bra at babyklærne går opp til størrelse 2 år, noen til og med til 3-4 år, mens barneklærne begynner på størrelse 1 år - fritt valg over hele fjøla, altså.
Heldresser er deilige plagg for småunger som tilbringer mye tid på golvet. Kjekt med en korterma variant, både i strikkinga og i bruk.
Dressen strikkes ovenfra og ned, først fram og tilbake for å lage åpning i nakken. Jeg la isteden opp klippemasker i splitten og strikka rundt. Før klipping plukka jeg opp masker til stolper og strikka disse i rillestrikk. Jeg klipte uten noen form for sikring, bretta kantene og sydde dem fast på innsida med garn. Alt dette har jeg lært av Pinneguri, bare se her hvor lett det er.
Nøstebarns strikkaklær er som oftest for vide for mine unger, så jeg har lært meg at en størrelse mindre på vidden enn i lengden blir passe. Hvor mange forsøk jeg trenger på å lære meg at Lillebror er annerledes proporsjonert enn søstrene sine, får vi heller se på. Ble litt miss å forlenge beinlengden på denne, Lillebror hadde heller trengt mer lengde i ryggen. Nå spørs det om dressen passer til han oppdager hvor artig det er med lommer.
Hekling kan jeg ikke, så det måtte bli strikka pynt. Den nydelige grønnfargen er dessverre utgått - det samme tror jeg gjelder for blåfargen.
Mønster: Spradedress av Kathrine Gregersen, str 6-12mnd/2år
Garn: Nøstebarn 2-tråds merinoull, tilsammen 95g
Pinner: 2,5 og 3
Endringer: Isteden for løpegang og strikk nederst på beina, felte jeg helt enkelt av etter en rille.
Da mønsteret til Loppekofta ble utgitt i fjor høst, bestemte jeg meg for å strikke den uten å kjøpe mer garn. Jeg kjøper stadig enslige nøster fra kurvene utenfor garnbutikker (og tenker de kan bli votter) så farger har jeg nok av. Har fått med meg at slanking av garnlager eller kjøpestopp er et hett tema blant strikkere, men for meg er utfordringen å skulle sette sammen farger på egenhånd - jeg syns det er vanskelig. Jeg brukte noen forsøk på finne de fire mønsterfargene, en lysere gul og flere blåfarger ble forkasta underveis. Bunnfargen skulle ideelt sett vært lysere, men jeg bestemte meg for å gå for de fire nøstene (med gammel innfarging) jeg hadde i denne blågrå fargen.
Om jeg er en prosesstrikker? Eh, ja.
For å få bunnfargen til å rekke, måtte jeg planlegge godt. Jeg økte strikkefastheten og delte opp garnet til ermer og bol. Jeg strikka ermene først for å sikre meg at de ble lange nok og starta den nederste borden litt tidligere enn møsteret legger opp til. Noen omganger med glattstrikk i kantfargen før vrangbord og enda litt bunnfarge ble spart. Nervepirrende, altså! Jeg sparte også litt på å bare ha fem oppklippsmasker. Kunne spart enda litt mer ved å strikke innsvinget liv, men det glemte jeg i all spenninga. Litt irriterende, mottageren hadde kledd det.
Andre endringer jeg gjorde var å bare vende en gang i hver vendesekvens på ryggen, og så kunne jeg ikke dy meg for å felle den ene maska som hindra at lusene ble symmetrisk på hver side av knappestolpen.
Båndet som skjuler klippekanten er til minne om min venninnes lille dvergdachs, som dessverre ikke fikk oppleve matmors 40-årsdag.
Gratulerer med dagen og takk for at du stilte opp som modell!
Mønster: Damejakka Loppa av Pinneguri, str M
Garn: Pt2 fra Rauma i fargene 07, ca 200g, 31, ca 100g, og 10-20g av fargene 451, 87, 65 og 24.
Pinner: 3,5 og 4
Lært noe nytt? Pyntebånd over klippekant sys på med lange sting for å unngå pølsetendens på forsida. Det holder med pølser på innsida, knis.
