Da mønsteret til Loppekofta ble utgitt i fjor høst, bestemte jeg meg for å strikke den uten å kjøpe mer garn. Jeg kjøper stadig enslige nøster fra kurvene utenfor garnbutikker (og tenker de kan bli votter) så farger har jeg nok av. Har fått med meg at slanking av garnlager eller kjøpestopp er et hett tema blant strikkere, men for meg er utfordringen å skulle sette sammen farger på egenhånd - jeg syns det er vanskelig. Jeg brukte noen forsøk på finne de fire mønsterfargene, en lysere gul og flere blåfarger ble forkasta underveis. Bunnfargen skulle ideelt sett vært lysere, men jeg bestemte meg for å gå for de fire nøstene (med gammel innfarging) jeg hadde i denne blågrå fargen.
Om jeg er en prosesstrikker? Eh, ja.
For å få bunnfargen til å rekke, måtte jeg planlegge godt. Jeg økte strikkefastheten og delte opp garnet til ermer og bol. Jeg strikka ermene først for å sikre meg at de ble lange nok og starta den nederste borden litt tidligere enn møsteret legger opp til. Noen omganger med glattstrikk i kantfargen før vrangbord og enda litt bunnfarge ble spart. Nervepirrende, altså! Jeg sparte også litt på å bare ha fem oppklippsmasker. Kunne spart enda litt mer ved å strikke innsvinget liv, men det glemte jeg i all spenninga. Litt irriterende, mottageren hadde kledd det.
Andre endringer jeg gjorde var å bare vende en gang i hver vendesekvens på ryggen, og så kunne jeg ikke dy meg for å felle den ene maska som hindra at lusene ble symmetrisk på hver side av knappestolpen.
Båndet som skjuler klippekanten er til minne om min venninnes lille dvergdachs, som dessverre ikke fikk oppleve matmors 40-årsdag.
Gratulerer med dagen og takk for at du stilte opp som modell!
Mønster: Damejakka Loppa av Pinneguri, str M
Garn: Pt2 fra Rauma i fargene 07, ca 200g, 31, ca 100g, og 10-20g av fargene 451, 87, 65 og 24.
Pinner: 3,5 og 4
Lært noe nytt? Pyntebånd over klippekant sys på med lange sting for å unngå pølsetendens på forsida. Det holder med pølser på innsida, knis.
