30. okt. 2015

Påfyll i vottekurven







































Noen kvelder med strikking i sofaen og vips; Lillebror slipper å fryse på hendene i høst. Ettersom votter har en tendens til å forsvinne sporløst i skogen eller snøen i barnehagen (eller hvor som helst, egentlig), har jeg forsøkt meg på en ny taktikk i år, et slags fargekodetriks for å forsøke å beholde vottene lenger enn det som vanlig er. Jepp, alle vottene har tomler som skiller seg ut. Jeg håper det blir noe sånn som det her i barnehagen: "Åja, en vott med tommel som har en annen farge enn votten, den vet jeg hvem som eier". I allefall gir jeg mannen i huset bedre odds for god oppsporingsprosent når han skal gå gjennom kassen for votter uten make. Ja, pluss at jeg har planer om å sy på navnelapp, det har jeg ikke pleid å gjøre før.





















Lillesøster måtte også få noen par da jeg først var igang, hun har valgt fargene selv. Jeg har strikka vottene i ulike garntyper, så er litt spent på om de kommer til å tove ulikt i bruk. Skepsisen min til å blande garnkvaliteter henger i, så greit å teste ut i småstrikk. "Alle" sier at det er null stress å blande ulike garn i samme plagg, men jeg liker det ikke. Her er det ull/alpakka og ren ull.









































Skulle tro fargen her heter lyng, men det gjør den ikke, den heter "petunia". Uansett er fargen utgått og er en rest fra da jeg strikka denne jakka.

Jeg anbefaler oppskriften på disse vottene på det varmeste - den er nemlig min egen! Kjappe, lettstrikka votter som kan varieres med fargelek og striper, eller strikkes ensfarga, såklart. Faktisk er oppskriften ganske godt besøkt her på bloggen (alt er jo relativt), og av og til får jeg en e-post med spørsmål om utvidelse av størrelsesspekteret. Svaret mitt på det, er at det enkleste er å velge tjukkere pinner og garn, evt. strikke med dobbelt garn, og legge på noen omganger på lengdene. Men, da er det kanskje ikke så lett for nybegynnere likevel, så kanskje jeg skal få gjort noe med dette.



























Mønster: Finnes her. Jeg har strikka den største størrelsen med ekstra lengde på de rosa.
Garn: Rauma Mitu (brunt), Kauni EQ (grønne tomler, dobbelt garn), Nøstebarn 3-tråds merino. Hvert par veier ca. 25g (ull) og 35g (alpakka).
Pinner: 3,5 (vrangbord) og 4.

30. apr. 2015

30. april

























Hvis du kjenner ei heks, kan du ønske henne god tur til Blocksberg i natt!

Hvis du kjenner ei Gina eller Gitte, kan du opplyse henne om at hun har navnedag i dag!

Hvis du kjenner en nederlender, kan du i dag gratulere med nasjonaldagen! 

Hvis du kjenner en vietnameser, kan dere glede dere over at det i dag er førti år siden krigen tok slutt!

Hvis du ikke liker krig og maktmisbruk, folkemord og galskap, skal du vite at det i dag er søtti år siden Hiltler tok livet sitt.

Hvis du kjenner en homofil, er det i dag tjueto år siden vedkommede fikk lov til å begynne og gifte seg (eller registrere sitt partnerskap, som det vel heter)!

Hvis du liker fotball og fest, er det i dag anledning å feire at NFF er hundre og tretten år.

Hvis du kjenner svenske-kongen Carl XVI Gustav, kan du si hei sveis og gratulerer med dagen! Det samme gjelder hvis du kjenner Lars von Trier, Finn Kalvik, Stine Lise Hattestad eller Kirsten Dunst!










































Og hvis du kjenner meg (og det gjør du når du har lest helt hit), kan du gratulere med de førr under her. Eventuell kondolering, klapp på skulderen, medfølende smil eller hurrarop hjelper også.


15. apr. 2015

Klassebilde - orden i rekkene?

























Før i tida strikka jeg veldig mye med Nøstebarns tynne merinoullgarn. Jeg gjør det forsåvidt fortsatt, men det var en periode da jeg var særdeles monoton i garnvalg - muligens som en motvekt til det tjukke, tunge superwashgarnet jeg er oppvokst med. Boka "Strikk til nøstebarn" er også flittig brukt. På side 42 og 67 er det bilde av en liten genser med striper i alle farger som jeg alltid har tenkt jeg skal strikke når jeg har samla nok smårester. Når jeg bare har fått spart opp nok rester. For jeg kan ikke kjøpe 100 grams hesper og ta bare litt, nei, det skal være en ekte restegenser der jeg helst får brukt opp alt og ikke blir ramma av restegarnsforbannelsen (et omen vi strikkere møter av og til eller ofte og som gjør at man ender opp med mer garn enn utgangspunktet). Forstå det den som kan. Jeg kan heller ikke blande med andre garntyper i samme tjukkelse, neida, jeg er da et ordensmenneske, må vite. Så sånn går nu dagan. Inntil her om dagen da jeg oppdaga at genserens potensielle mottakere er blitt veldig store! Har jeg spart meg til fant?! Eller er det mulig å skvise en genser ut av en drøss smånøster og noen litt større? Ahh, og det aller vanskeligste spørsmålet: Skal alle få bli med?













HJELP!!! (Er dette virkelig den største skrifta blogger har å by på?!?)

23. mar. 2015

Lille Vinterrose







































Før helga slapp Wenche Roald, alias Knitnetty, nytt mønster; Lille Vinterrose.
Kjapp strikk! Neida, jeg har hatt mønsteret i noen uker og har teststrikka denne fine barnekofta.

Mønsteret er grundig og lett å følge. Jeg anbefaler det til nybegynnere og til alle som vil ha et stikkeprosjekt som gir et flott resultat med lite stress underveis. Denne bare flyr av pinnene!





Str 4 år var allerede tatt, så da "måtte" jeg strikke et plagg til til Storesøster. Jeg sa jo her tidligere at jeg skulle ta en pause fra strikking til henne. For å øke sjansen for bruk har Storesøster valgt fargene selv (ikke helt fritt, men jeg har nok garn på lager til at det ble noen runder), bestemt at det røde skulle være der knappene er, som hun sa, og selv plukka ut knapper i butikken. Suksess!








































Som teststrikker er det viktig å følge mønsteret og instruksjonene til punkt og prikke for å kunne oppdage feil eller mangler i oppskriften, og for å kunne sjekke at de ferdige målene stemmer med teorien. Det har jeg også gjort, unntatt når det gjelder ermlengden. Må alltid ha litt ekstra ermlengde! Som ei venninne av meg sa (hun er av det lange, tynne slaget selv): Jaså, du har fått deg en orangutangunge, du også. Kommentaren blir kanskje ekstra slående når man ser Storesøsters hårfarge, men det tåler vi.








































Oppskrifta har forslag til måter å skjule klippekanten på, jeg valgte et bånd. Storesøster hadde nok helst sett at båndet ble sydd på på et mer synlig sted, men det ble innsida denne gangen også. Klippinga ble igjen gjort uten sikring. For et mest mulig flatt sluttresultat har jeg kun vendt sårkanten inn, festa båndet oppå med knappenåler og sydd båndet fast med sytråd og lange sting. Selve sårkanten har jeg altså ikke gjort noe med, den bare ligger der under båndet og sover. 








































Mønster: Lille Vinterrose av Wenche Roald, str 8 år
Garn: Nøstebarn 2-tråds merino, 80g naturgrå og 70g bringebær (utgått)
Pinner: 3 og 3,5
Endringer: 3 cm ekstra ermlengde.


19. mar. 2015

Spradedress








































Første plagg ut fra den nye strikkeboka til Nøstebarn er denne heldrakten. Jeg strikka den med tanke på vår -og sommerbruk, men den må brukes nå før den blir for liten. Lillebror vokser så altfor fort, strikkepinnene henger ikke med. Eller så er det jeg som har litt for stor tro på egen evne til å beregne klesstørrelser fram i tid - dressen var ferdig allerede i september.

"Strikk meir til nøstebarn", som boka heter, inneholder enkle plagg til stor og liten. Oppskriftene til voksne er hakket for enkle for min smak, men skal ikke se bort fra at jeg strikker mer til ungene fra den. En fiskartrøye, eller ei finjakke, kanskje? Veldig bra at babyklærne går opp til størrelse 2 år, noen til og med til 3-4 år, mens barneklærne begynner på størrelse 1 år - fritt valg over hele fjøla, altså.









































Heldresser er deilige plagg for småunger som tilbringer mye tid på golvet. Kjekt med en korterma variant, både i strikkinga og i bruk.
Dressen strikkes ovenfra og ned, først fram og tilbake for å lage åpning i nakken. Jeg la isteden opp klippemasker i splitten og strikka rundt. Før klipping plukka jeg opp masker til stolper og strikka disse i rillestrikk. Jeg klipte uten noen form for sikring, bretta kantene og sydde dem fast på innsida med garn. Alt dette har jeg lært av Pinneguri, bare se her hvor lett det er.









































Nøstebarns strikkaklær er som oftest for vide for mine unger, så jeg har lært meg at en størrelse mindre på vidden enn i lengden blir passe. Hvor mange forsøk jeg trenger på å lære meg at Lillebror er annerledes proporsjonert enn søstrene sine, får vi heller se på. Ble litt miss å forlenge beinlengden på denne, Lillebror hadde heller trengt mer lengde i ryggen. Nå spørs det om dressen passer til han oppdager hvor artig det er med lommer. 
Hekling kan jeg ikke, så det måtte bli strikka pynt. Den nydelige grønnfargen er dessverre utgått - det samme tror jeg gjelder for blåfargen.









































Mønster: Spradedress av Kathrine Gregersen, str 6-12mnd/2år
Garn: Nøstebarn 2-tråds merinoull, tilsammen 95g
Pinner: 2,5 og 3
Endringer: Isteden for løpegang og strikk nederst på beina, felte jeg helt enkelt av etter en rille.

16. mar. 2015

Gave-Loppa




Da mønsteret til Loppekofta ble utgitt i fjor høst, bestemte jeg meg for å strikke den uten å kjøpe mer garn. Jeg kjøper stadig enslige nøster fra kurvene utenfor garnbutikker (og tenker de kan bli votter) så farger har jeg nok av. Har fått med meg at slanking av garnlager eller kjøpestopp er et hett tema blant strikkere, men for meg er utfordringen å skulle sette sammen farger på egenhånd - jeg syns det er vanskelig. Jeg brukte noen forsøk på finne de fire mønsterfargene, en lysere gul og flere blåfarger ble forkasta underveis. Bunnfargen skulle ideelt sett vært lysere, men jeg bestemte meg for å gå for de fire nøstene (med gammel innfarging) jeg hadde i denne blågrå fargen.
Om jeg er en prosesstrikker? Eh, ja.








For å få bunnfargen til å rekke, måtte jeg planlegge godt. Jeg økte strikkefastheten og delte opp garnet til ermer og bol. Jeg strikka ermene først for å sikre meg at de ble lange nok og starta den nederste borden litt tidligere enn møsteret legger opp til. Noen omganger med glattstrikk i kantfargen før vrangbord og enda litt bunnfarge ble spart. Nervepirrende, altså! Jeg sparte også litt på å bare ha fem oppklippsmasker. Kunne spart enda litt mer ved å strikke innsvinget liv, men det glemte jeg i all spenninga. Litt irriterende, mottageren hadde kledd det.

Andre endringer jeg gjorde var å bare vende en gang i hver vendesekvens på ryggen, og så kunne jeg ikke dy meg for å felle den ene maska som hindra at lusene ble symmetrisk på hver side av knappestolpen.









































Båndet som skjuler klippekanten er til minne om min venninnes lille dvergdachs, som dessverre ikke fikk oppleve matmors 40-årsdag.

Gratulerer med dagen og takk for at du stilte opp som modell!






Mønster: Damejakka Loppa av Pinneguri, str M
Garn: Pt2 fra Rauma i fargene 07, ca 200g, 31, ca 100g, og 10-20g av fargene 451, 87, 65 og 24.
Pinner: 3,5 og 4
Lært noe nytt? Pyntebånd over klippekant sys på med lange sting for å unngå pølsetendens på forsida. Det holder med pølser på innsida, knis.

16. jan. 2015

Fanakofte







































En klassiker har kommet i hus, eller rettere sagt i hytte, ettersom det har vært lite bruk for varme plagg her på regnkysten så langt denne vinteren.
Storesøster blir mer og mer motvillig til å gå med strikka plagg (det ligger en nesten ubrukt Bella i skapet, blant annet), så dette blir det siste store plagget jeg prakker på henne på en stund. Vimpelgenseren passer fortsatt, så det trengs ikke så mye nytt ennå, strengt tatt.









































Se på den lille skiboms-spira mi, så kul og søt. Jeg er ikke så fan av å spare på alskens fra alle tider, men retro skibriller kan jeg like og sender en takk til mannen.









































Denne kofta er mitt første møte med det forholdsvis nye ull-alpakkagarnet til Rauma. Jeg er litt blandet i kritikken. Tror jeg framover kommer til å bruke det til småplagg som votter og luer, heller enn større plagg. Det er kløfritt og mjukt, men for løst og slapt for min smak. Det delte seg hele tiden under strikking, noe som var ekstra irriterende på rettstrekkene uten mønsterstrikk der jeg kunne fått opp tempoet hadde det ikke vært for all delinga. I tillegg syns jeg rødfargen sitter for dårlig, den blør inn i det hvite. Jeg har ikke turt å vaske kofta ennå, men har notert meg at eddik i vaskevannet kan hindre fargeblanding. Til slutt er jeg noe undrende til at strikkefastheten til dette forholdsvis tjukke garnet er oppgitt til 26m/10cm, det samme som Finullgarnet fra samme leverandør. Etter flere forsøk med tynnere pinner, ga jeg opp og la heller opp til en mindre størrelse.









































Mønster: Fana med rundfelling (modell 226-3), hefte 226R fra Rauma, str 4år.
Garn: Tumi fra Rauma, farge rød 0588, ca 200g og hvit SFN10, ca 150g
Pinner: 2,5 og 3
Endringer: Strikka etter lengdemålene til str 8år.