Lille Vinterrose

Før helga slapp Wenche Roald, alias Knitnetty, nytt mønster; Lille Vinterrose.
Kjapp strikk! Neida, jeg har hatt mønsteret i noen uker og har teststrikka denne fine barnekofta.

Mønsteret er grundig og lett å følge. Jeg anbefaler det til nybegynnere og til alle som vil ha et stikkeprosjekt som gir et flott resultat med lite stress underveis. Denne bare flyr av pinnene!

 

Str 4 år var allerede tatt, så da "måtte" jeg strikke et plagg til til Storesøster. Jeg sa jo her tidligere at jeg skulle ta en pause fra strikking til henne. For å øke sjansen for bruk har Storesøster valgt fargene selv (ikke helt fritt, men jeg har nok garn på lager til at det ble noen runder), bestemt at det røde skulle være der knappene er, som hun sa, og selv plukka ut knapper i butikken. Suksess!

Som teststrikker er det viktig å følge mønsteret og instruksjonene til punkt og prikke for å kunne oppdage feil eller mangler i oppskriften, og for å kunne sjekke at de ferdige målene stemmer med teorien. Det har jeg også gjort, unntatt når det gjelder ermlengden. Må alltid ha litt ekstra ermlengde! Som ei venninne av meg sa (hun er av det lange, tynne slaget selv): Jaså, du har fått deg en orangutangunge, du også. Kommentaren blir kanskje ekstra slående når man ser Storesøsters hårfarge, men det tåler vi.

Oppskrifta har forslag til måter å skjule klippekanten på, jeg valgte et bånd. Storesøster hadde nok helst sett at båndet ble sydd på på et mer synlig sted, men det ble innsida denne gangen også. Klippinga ble igjen gjort uten sikring. For et mest mulig flatt sluttresultat har jeg kun vendt sårkanten inn, festa båndet oppå med knappenåler og sydd båndet fast med sytråd og lange sting. Selve sårkanten har jeg altså ikke gjort noe med, den bare ligger der under båndet og sover. 

Mønster: Lille Vinterrose av Wenche Roald, str 8 år
Garn: Nøstebarn 2-tråds merino, 80g naturgrå og 70g bringebær (utgått)
Pinner: 3 og 3,5
Endringer: 3 cm ekstra ermlengde.

Gave-Loppa

Da mønsteret til Loppekofta ble utgitt i fjor høst, bestemte jeg meg for å strikke den uten å kjøpe mer garn. Jeg kjøper stadig enslige nøster fra kurvene utenfor garnbutikker (og tenker de kan bli votter) så farger har jeg nok av. Har fått med meg at slanking av garnlager eller kjøpestopp er et hett tema blant strikkere, men for meg er utfordringen å skulle sette sammen farger på egenhånd - jeg syns det er vanskelig. Jeg brukte noen forsøk på finne de fire mønsterfargene, en lysere gul og flere blåfarger ble forkasta underveis. Bunnfargen skulle ideelt sett vært lysere, men jeg bestemte meg for å gå for de fire nøstene (med gammel innfarging) jeg hadde i denne blågrå fargen.
Om jeg er en prosesstrikker? Eh, ja.

For å få bunnfargen til å rekke, måtte jeg planlegge godt. Jeg økte strikkefastheten og delte opp garnet til ermer og bol. Jeg strikka ermene først for å sikre meg at de ble lange nok og starta den nederste borden litt tidligere enn møsteret legger opp til. Noen omganger med glattstrikk i kantfargen før vrangbord og enda litt bunnfarge ble spart. Nervepirrende, altså! Jeg sparte også litt på å bare ha fem oppklippsmasker. Kunne spart enda litt mer ved å strikke innsvinget liv, men det glemte jeg i all spenninga. Litt irriterende, mottageren hadde kledd det.

Andre endringer jeg gjorde var å bare vende en gang i hver vendesekvens på ryggen, og så kunne jeg ikke dy meg for å felle den ene maska som hindra at lusene ble symmetrisk på hver side av knappestolpen.

Båndet som skjuler klippekanten er til minne om min venninnes lille dvergdachs, som dessverre ikke fikk oppleve matmors 40-årsdag.

Gratulerer med dagen og takk for at du stilte opp som modell!

Mønster: Damejakka Loppa av Pinneguri, str M
Garn: Pt2 fra Rauma i fargene 07, ca 200g, 31, ca 100g, og 10-20g av fargene 451, 87, 65 og 24.
Pinner: 3,5 og 4
Lært noe nytt? Pyntebånd over klippekant sys på med lange sting for å unngå pølsetendens på forsida. Det holder med pølser på innsida, knis.

Fanakofte

En klassiker har kommet i hus, eller rettere sagt i hytte, ettersom det har vært lite bruk for varme plagg her på regnkysten så langt denne vinteren.
Storesøster blir mer og mer motvillig til å gå med strikka plagg (det ligger en nesten ubrukt Bella i skapet, blant annet), så dette blir det siste store plagget jeg prakker på henne på en stund. Vimpelgenseren passer fortsatt, så det trengs ikke så mye nytt ennå, strengt tatt.

Se på den lille skiboms-spira mi, så kul og søt. Jeg er ikke så fan av å spare på alskens fra alle tider, men retro skibriller kan jeg like og sender en takk til mannen.

Denne kofta er mitt første møte med det forholdsvis nye ull-alpakkagarnet til Rauma. Jeg er litt blandet i kritikken. Tror jeg framover kommer til å bruke det til småplagg som votter og luer, heller enn større plagg. Det er kløfritt og mjukt, men for løst og slapt for min smak. Det delte seg hele tiden under strikking, noe som var ekstra irriterende på rettstrekkene uten mønsterstrikk der jeg kunne fått opp tempoet hadde det ikke vært for all delinga. I tillegg syns jeg rødfargen sitter for dårlig, den blør inn i det hvite. Jeg har ikke turt å vaske kofta ennå, men har notert meg at eddik i vaskevannet kan hindre fargeblanding. Til slutt er jeg noe undrende til at strikkefastheten til dette forholdsvis tjukke garnet er oppgitt til 26m/10cm, det samme som Finullgarnet fra samme leverandør. Etter flere forsøk med tynnere pinner, ga jeg opp og la heller opp til en mindre størrelse.

Mønster: Fana med rundfelling (modell 226-3), hefte 226R fra Rauma, str 4år.
Garn: Tumi fra Rauma, farge rød 0588, ca 200g og hvit SFN10, ca 150g
Pinner: 2,5 og 3
Endringer: Strikka etter lengdemålene til str 8år.